Hjem Hvem er jeg? Hva skjer med veddeløsphunder? Jakthunder i Spania Nye hendelser Artikler Greyhound’en Hva kan du gjøre? LINKER Si din mening her!	Jakthunder i Spania
						Dyremishandling finnes desverre overalt... Men det som skjer med galgos i Spania er en spesiell sak. Estimert 30.000 mynder blir mishandlet og drept hvert år. I de fleste tilfelle er det hunder som ikke duger til jakt eller har blitt for gammel til det. De blir ikke ”bare” avlivet, da tradisjonen tilsier at de må straffes før de dør. Ofte blir hundene hengt i trærne slik at de kan berøre bakken med føttenen – Dermed går det flere dager før de dør. Alternativ blir de kastet ned i sjakter eller andre steder for å sulte i hjel. En spesiell grusom versjon er det å klemme noe in i kjeven slik at hunden ikke kan drikke eller spise.
	At hundene bare blir kastet ut av bilen langt heimefra virker da nesten humant – om det ikke var for at eieren først brekker dens ben for at den ikke skal kunne følge bilen ... Noe grusomme eksempler av det som skjer findes på følgende websider OBS: Bildene er IKKE egnet for barn og kan også være støtende for voksne!! http://www.galgo-in-not.de/forum/viewtopic.php?t=20 http://www.tierschutz-spanien.de/Tierelend/toledo/hunderettung.htm http://www.tierschutz-spanien.de/Tierelend/bilder_horror.htm http://www.greyhoundsinneed.co.uk/natureofproblem/natureofproblemFrame.htm http://www.scoobymedina.com/Atrocities_photos_de.htm http://members.aon.at/windhundeinnot/html/horror_in_spanien2.html http://www.greys-galgos-in-need.de/Presentaci_n_galgos_INGLES.pdf http://www.spaansehonden.com/film/spaansehonden.wmv (video)
Problemet er ikke nytt og har vært i fokus av små dyrevernorganisasjoner i mange tiår, men i det siste årenen har det kommet mer ut i de offentlige media. For å kunne hjelpe er det ikke nok med å kritisere, det er viktig å forstå bakgrunnen for å kunne endre situasjonen. ÅRSAKEN TIL SITUASJONEN Årsaken til situasjonen ligger i Spanias historie. Araberne brakte mynder med seg til den iberiske halvøy. Dyrene var i første omgang et privilegium til adelige og ble brukt til jakt på harer. I den tiden utviklet rasen seg til ”galgo espagnol” som er det offisielle navnet på Spansk Mynde. Til tross av at det var forbudt for alminnelige folk å eie Galgos ble det stjålet hunder fra de adelige oppdrettere. Over tid utviklet galgoen seg til en brukshund som skulle skaffe mat til den fattige befolkningen på landet.
Også i våre dager har Galgoen i Spania samme funksjon. Ofte blir dyrene holdt under avskyelige forhold i små skur uten dagslys og får bare det mest nødvendige stell for å overleve til neste jaktsesong. For å oppdrette Galgos foreligger ikke noe som helst forskrifter eller lover. Rasen blir dermed masseprodusert og på en helt ukontrollert måte. Valpene selges også ekstremt billig. Hvert år er det et hav av nye hunder til rådighet , og de to- og treårige hundene med skader og underærnæring er overflødige og blir ”fjernet” som avfall.
Hunder som blir funnet, leveres til kommunale samlestasjoner som i første omgang har oppgave å hindre spredning av sykdommer ved å ta inn og etterhvert avlive eierløse hunder... De fleste stasjoner har et så lavt budsjett at de ikke engang kan skaffe mat til hundene. HVA MÅ EN GJØRE FOR Å ENDRE DETTE ? Veien ut av situasjonen består av mange små trinn. Eldgamle tradisjoner kan kun endres over tid. Noe få initiativer i Spania jobber mye med å skjerpe inn dyrevernloven på statlig nivå. Det skal dessuten skaffes forskrifter og kontroller av oppdrett for å bedre situasjonen på sikt. Samtidig jobbes det med å overtale jegerne til å respektere Galgoens rett til liv og ikke å avlive hundene på tradisjonelt vis, men gi dem sjanse til et nytt liv med å bliomplassert i andre europeiske land. Noe av samlestasjonene har begynt et samarbeid med lokale dyrevernorganisasjoner for å gi noen hunder en sjanse til et nytt liv...
Andrea Seiler med sine Galgos, Filou og Luca (bak)				HVA KAN VI GJØRE? I forumet til Galgos In Not (www.galgo-in-not.de) har mange forskjellige dyrevernorganisasjoner og dyreentusiaster et møtested. Vi prøver å vekke oppmerksomhet i Europa for problemet og påvirke spanske myndigheter til å endre ting. Samtidig prøver vi å få støtte for de organisasjoner i Spania og andre land som hjelper enkelhunder. Penger trenges til foring, medisinisk behandling, samt organisering og transport av hunder som kan omplasseres. I Norge har det ikke blitt etablert kontakt med Spania så langt. Andrea Seiler samarbeider med to organisasjoner i Luxembourg og Spania ( http://www.windhunde-in-not.lu og http://www.tierschutz-tarifaconil.org) som støtter samlestasjonen i Villamartin og omplasserer hunder derfra. Hvis du er interessert i å adoptere selv en galgo, finder du opplysninger her: http://galgo-in-not.de/forum/viewtopic.php?t=943 En brosjyre til nedlasting og utdeling finder du på http://galgo-in-not.de/forum/viewforum.php?f=50 Hvis du vil hjelpe vår arbeid med en donasjon, kan du overføre penger (som går direkte videre til den spanske organisasjonen tierschutz-tarifaconil) til disse kontonumre (bruk som referanse: galgos villamartin)
SPANIA: Konto-Nr. 0182-2067-81-0201516581 BBVA - C./ Laguna,3 - 11140 Conil (Cadiz) BIC: BBVAESMMXXX IBAN: ES43 0182 2067 8102 0151 6581 Konto-Nr. 0182-3225-96-0201502578 BBVA - C./ batalla de salado - 11380 Tarifa (Cadiz) BIC: BBVAESMMXXX IBAN: ES10 0182 3225 9602 0150 2578 LUXEMBOURG: Reuter Cynthia Kontonr. 1111 10822873 0000 BIC: CCPLLULL IBAN: LU25 1111 10822873 0000 NORGE: Andrea Seiler Kontonr. 3705 03 81790 Vi setter STOR pris på all hjelp!			Monica Røsland med Ex-veddeløpshunden Penny fra Irland (sort) og Galgoen Fidel fra Spania.
		Galgoen som familiehund Galgoens vennlige og milde gemytt gjør disse hundene til flotte familiehunder. Til tross for alt de har opplevet av negative relasjoner til mennesker, er de hengivne og vennlige ovenfor sine mennesker. De kan være noe reservert ovenfor fremmede, men veldig sjelden aggressive. De er som regel vennlige ovenfor andre hunder og de kan helt fint leve i en liten leilihet, så sant de får sjansen til å løpe fra seg med jevne mellomrom.
Galgoer skal (som alle andre hunder) behandles som familiemedlemmer og all innlæring skal foregå med ros og godtbiter. Rasen er sensitiv for grov behandling, så dette må unngås. Man må heller ikke glemme at Galgoer er jakthunder. De er hetzjegere som jakter med syn og forølger byttet målrettet med høyt tempo. Dette innebærer selvsagt fare dersom man ikke er obs på hvor man lar hunden gå løs. Før man tenker på å adoptere en av disse hundene bør man sørge for å få god info om rasen, deres bakgrunn og hva som kan forventes av reaksjoner fra hundene. Toppen